I løpet av arbeidslivet har jeg jo alltid hatt en leder. Jeg har også vært svært opptatt av en klar og åpen dialog med min nærmeste leder. Jada, jeg har sett for meg at jeg en gang i fremtiden også kunne endt opp som leder, og derfor sett på hvilken type leder jeg ønsker og ikke ønsker å være dersom det skulle skje.
De første lederne man har et skikkelig forhold til mener jeg er lærere på barneskolen, gjerne enda tydeligere ungdomsskolen. Det er visse regler man må følge på «arbeidsplassen», og man får noen arbeidsoppgaver som man etterhvert også blir målt på. Jeg husker to lærere spesielt godt, én for sin manglende empati og en for sitt brennende engasjement.
Faktisk kommer nok mye av mitt yrkesvalg fra den siste av disse to, Bjørn-Atle på ungdomsskolen, med sin særegne lidenskap for sitt eget yrke. Ikke bare fagene, men også oss elever. Målet for hans pedagogikk og tidvis hans rebelske undersåtter. Jeg husker at vi leste diktet Kruttrøyk, og han satt med tårer i øynene etter fremføringen. En slik lidenskap vil jeg ha for mitt fremtidige yrke, tenkte jeg, og her er jeg i dag!
Fra Telenor Kundeservice og ledere med tett oppfølging og måling av det meste, til kunden jeg var hos i fjor høst hvor mandatet var «få det gjort», så er spriket stort. Jeg ser behovet for egen styring, samtidig som løpende feedback gir god grunn for å utvikle seg i positiv retning. Begge disse kan bli negative med for passive eller for dominerende ledere. Det er viktig å skape en åpen arena med klare forventninger, syns jeg. Det gir rom for feedback fra leder til mottaker, men også fra mottaker til leder.
Poenget mitt her er vel gjerne at jeg innser at jeg skal lede digitalisering og modernisering av IT-systemer i en bedrift som er (nesten) helt digital. Jeg har ikke 30 år erfaring og faglig tyngde, men jeg har Bjørn-Atle sitt brennende engasjement. Jeg forsøker å ha den faglige tyngden og tålmodigheten til min mentor hos Sopra Steria. Jeg ønsker åpenheten til hun som signerte meg hos kunden i fjor. Jeg ønsker de tydelige forventningene og rammene til hun som ledet avdelingen hos kunden da jeg avsluttet oppdraget der.
Jobben min involverer ikke personalledelse, men jeg bør likevel motivere mottakerne av mine systemer. Jeg bør like fullt møte de med forståelse og god samarbeidsånd når de støter på problemer. Dette har jeg erfart tidligere også, hos kunden i fjor. Ikke alle likte endringene som kom der, for endring er nytt og skummelt, selv om det er nødvendig.
Jeg beveger meg smått over på felt hvor jeg ikke ennå har kompetanse, men jeg håper at det vil gå seg til med rett holdning, åpenhet og god kommunikasjon.
Fagereng Tech 