Hans-Kristian F. Melbye-Mikkelsen
Gamer. Familiekjær. Bokorm.
Dette er ordene jeg selv ville brukt for å beskrive hvem jeg er. Dette er et mer personlig hjørne – her handler det ikke om arbeidslivserfaring, men om meg som menneske.
Lesing har alltid vært en viktig del av livet mitt. Det begynte allerede i 2. klasse, da jeg plukket opp Narnia: Løven, Heksa og Klesskapet. Siden den gang har fantasysjangeren hatt en helt spesiell plass hos meg, og når tiden strekker til, blir det gjerne en bok i uken.
Å fordype seg i en fantasiverden gir et etterlengtet fristed. Det å oppleve nye universer – både de som ligner vår egen og de som er fullstendig fremmede – er noe jeg setter stor pris på. Jeg trives med alt fra brutale skildringer av middelalderkriger til møter med bisarre skapninger langt utenfor vår egen mytologi.
Interessen min for historier stopper ikke ved bøker. Gjennom oppveksten har jeg også brukt mye tid på dataspill, noe jeg mener har vært positivt både personlig og profesjonelt. Jeg har alltid vekslet mellom indiespill og store AAA-titler; Minecraft og Skyrim gikk hånd i hånd. Som for mange andre har World of Warcraft vært en gjenganger. Selv om tiden ikke lenger strekker til for like mange timer i Azeroth, titter jeg fortsatt innom et par ganger i uken.
Folk rundt meg beskriver meg gjerne som tålmodig – så lenge det ikke er snakk om hektiske situasjoner i spillverdenen. Utenfor skjermen oppfattes jeg som en rolig person, men jeg har samtidig en sterk lidenskap for MMA og brasiliansk jiu-jitsu. Reisen inn i kampsport begynte mens jeg gikk i lære, og tok virkelig fart da jeg startet på folkehøyskole. Her ligger det bokstavelig talt blod, svette og tårer bak utviklingen. Tårene kom spesielt da jeg endelig mottok blått belte av Gunnar Nelson på klasseturen vår til Island.
Det var en stor opplevelse.